Ultralyd diagnostikk av muskel og skjelett

Diagnostisk ultralyd gir behandleren mulighet til å se inn mot pasientens muskler, sener, knokler og ledd. Ultralydscanningen gjøres alltid i kombinasjon med en grundig, funksjonell klinisk undersøkelse og gir behandleren mulighet til å stille en mer nøyaktig diagnose ved en rekke tilstander. Funnene sammenlignes alltid med frisk side for å hjelpe å bedømme om de er relevante for pasientens plager.

Hva er diagnostisk ultralyd?

Ultralydbilder dannes ved at en håndholdt probe sender ut lydbølger. Når disse lydbølgene treffer muskler, sener, bein, vann og andre vevstyper, så lages det et «ekko» avhengig av hvilken vevstype som treffes. Disse ekkoene fanges opp av proben og det dannes et ultralyd bilde på skjermen. Ultralyd kan blant annet påvise sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet som tendinopatier (fortykket og irriterte sener også kjent som senebetennelse), kalkdannelser i muskler eller sener, rupturer (avrivninger i sener, ligamenter eller muskler), blødninger, hevelser og slimposeirritasjon.
Ultralyd regnes som et helt ufarlig undersøkelsesverktøy og brukes også f.eks. av leger ved graviditet. Dette i motsetning til røntgen og CT som benytter stråling.

Ultralyd for bedre treffsikkerhet og måle effekt av behandling

Ultralyd vil kunne gi en god fremstilling av hvor problemet befinner seg i strukturen, noe som vil hjelpe å gjøre behandlingen mer tilpasset. Dette gir store fordeler ved f.eks. trykkbølgebehandling der man ønsker å fokusere sjokkbølgene så presist som mulig, eller å velge øvelser basert på informasjon om patologien(skaden) f.eks. sitter i senefeste eller midt i senen. Ved å kunne måle tykkelse og utseende på forskjellige strukturer vil behandleren også kunne gi et objektivt mål på fremgangen i rehabiliteringen. En hoven og skadet sene vil fremstå som tykkere og mørkere på ultralydbildene og vil kunne sammenlignes med frisk side eller samme struktur senere i rehabiliteringen.

Ultralyd vs MR/CT/Røntgen

Det er viktig å være klar over fordelene og ulempene de forskjellige bildediagnostikkverktøyene har. Med ultralyd kan man på detaljnivå få fremstilt
overfladiske strukturer og bløtvev med opptil 5 x oppløsningen av MR-scanning. Ultralyd gir også den unike muligheten av å kunne undersøke «dynamisk», altså å kunne se pasientens «innside» ved bevegelse. Dette gir undersøkelsen en rekke fordeler, da det ikke er all patologi(skader) som vil synes på et stillbilde der pasienten ligger i ro.

Ultralydscanneren kan ikke se gjennom skjelettet og vil derfor ikke være egnet til å vurdere tilstander inne i leddet. Til dette må man benytte MR, CT eller røntgen. Eksempler på dette er prolaps i ryggen eller korsbåndskade i kneet. Det er kort ventetid på ultralydundersøkelse og er en undersøkelse som er billigere både for pasienten og samfunnsøkonomisk. Om en struktur ikke kan fremstilles optimalt eller man har mistanke om en annen underliggende årsak til en plage henvises du videre til røntgen, CT eller MR.

Du trenger ikke henvisning for ultralydundersøkelse.
Kilde: https://www.ultralydscanning.no/kurs-i-ultralydscanning/om-ultralyd/